se. Hvor vi så en hvaltann og et horn av ben så han det usynlige vesen inne i tingene. Et dyr. En fugl. En sel. Med hammer og jern meislet han dem frem til de sto der for våre undrende øyne. Små og større

rosa. Vinduene er gule flammer i gjenskinnet av en oppgående sol. Det sitter en fugl i vårt kjøkkenvindu. En liten fugl. Ikke imponerende som sulen. Ikke storslått som ørnen i den svimlende himmelflukt [...] som stæren når solgyldne stråler spiller ut dens røde, blå og svartgnistrende register. Den lille fugl i vårt kjøkkenvindu er den minst påaktede av alle luftens vingende skarer. Den alminnelige vi kaster [...] kjøkkenet ser jeg Elise som forsyner seg med smuler av mitt brød. I speilet ser jeg meg. En alminnelig fugl. Et alminnelig menneske. Det er hva vi er de fleste av oss. Alminnelige. Men også ualminnelige og

skiftirúmini hvør sær. Nú er tað so, sigur hann, at føroyingar bara hava loyvi at útflyta fisk og ikki fugl og kjøt. Krøvini til fiskaútflutningin eru strong, og tey skulu haldast. Tann parturin av verkætlanini

náttúran hevur fyri okkum øll, kemur til sjóndar í stórum parti av skaldskapi hansara. Alsk hansara til fugl og náttúru og hansara ótroyttiliga stríð fyri framburði í hesum landi ? bæði fyri fólk og fæ ? stendur

Og spurvarnir og dúgvurnar. Eitt sindur hugstoytt heldur tú kanska, at koma so langt og bara síggja fugl, sum tú kennir væl heimanífrá. Men tað er kanska einki løgið kortini. Tí hóast bæði kráka, spurvur

áðrenn hetta kemur heilt í rættlag. Aren Nørrevang sigur, at tað hjálpir lítið at vaska oljudálkaðan fugl. einasti mátin at fjørðurhamurin kann gerast í ordan aftur, er at fuglurin fær nýggjar fjarðar. ?

hann altíð havt, so ikki so lítið er gjøgnun árini komið í pottin tann vegin, sigur hann. At skjóta fugl dámar honum væl, hóast tað, eftir hansara egnu meting, hevur verið gjørt ov lítið burtur úr tí í

ongan týdning. Hvør einstakur sangari ? havi hug at nevna Pætur við Keldu sum ein fagran, fremmandan, fugl ? tilognar sær tekstin í ein sovorðnan mun, at hvør sangur stendur heilrunnin og fellir ikki uppá

og tá fekk Alfred boðini um, at beiggi hansara var deyður av einum óhappi, tá teir vóru og skutu fugl. Alfred spurdi pápa sín, hvønn dag teir høvdu verið við maskinbátinum og skotið, og tað passaði saman

merkja fjas, ørskapur og at verða í sjúkliga góðum lag, mótvegis tunglyndi. Eisini sipar navnið til fugl í búri. Ein av góðu gomlu stuttfilmunum hjá Laurel og Hardy (Gøg og Gokke) "Wrong Again" frá 1929