hann: ?Nej! Troen havde ingen plads i den offentlige skole. Troen var kirkens og præsternes sag. Og i øvrigt for vigtig en sag at betro skolelærere. Skulle troen overgives i skolelærerens hænder, var det først [...] at hann her er vaknaður við kaldan dreym, hann hevur ongantíð fyrr illneitast á tey trúgvandi í Føroyum, hann hevur verið tolerantur, avslappaður, hóvligur og róligur. Her fellur høvundurin og hugleiðarin [...] góðum monnum Lat meg taka eitt dømi afturat, sum fevnir um kristni-frálæru í skúlunum í Danmørk og í Føroyum. Bæði tey 70 prosentini hjá høvundinum og tey 30 prosentini hava í mong ár umrøtt, um kristnifrálæra

og de legitimerer en reel diskrimination i tolerancens navn i den hjemlige politik. Ironisk nok betyder det en særligt aggressiv politisering af religion. I modsætning til de begrænsede effekter det ville [...] ville give, hvis religiøse argumenter blev endnu en dimension i den politiske debats mangfoldighed, får vi i krigen imod dem en mere problematisk sammenblanding, en mistænkeliggørende politisering af visse [...] delvist religiøst grundlag, møder altså budskabet, at de skal finde på nogle andre argumenter i den offentlige sfære. I må argumentere med nogle andre begrundelser end jeres egentlige motiver. Det virker ikke

videre vekst og fremtid i Norge. Det er nødvendig å analysere grunnlaget for, og konsekvenser og vridningseffekter av en ny særskatt i havbruksnæringen. Det er godt dokumentert i litteraturen at vridende [...] míni. Vit taka í aftur eitt dømi: “Ragnar Tveterås og Bård Misund ved Universitetet i Stavanger forsker på grunnrenteskatt i fiskeri- og havbruksnæringen. – Blir skatten satt for høyt, kan det presse næringen [...] trigge utflagging av havbruk til kystlokaliteter og landanlegg i andre land, som Chile, USA og Kina, sier professor Tveterås ved Universitetet i Stavanger til Dagens Næringsliv, og understreker at faren for

monstrøsa brævið “Koh-i-Noor”, og rør líkasum framundir, at vinmaðurin átti at fari undir at skrivað eina skaldsøgu. Og hann eggjar honum við orðunum: “Der er undertiden en lidt fattig ærlighed i dit blik, men [...] William Heinesen í 1929 skrivar Jørgen-Frantz Jacobsen soleiðis: “Selv i Rasmus på Glibres bukolisk vegeternerende organisme eller i et egetræs fibre kan der vel være et vildt postyr af saft og kraft, b [...] sætte sig på halen og hyle som en hund i måneskin, da kan man sikkert også finde en hypnotiserende måne at hyle ad. Men vil man finde lidt mening, måske lidt logik i livet, så kan vel også dette med lidt

okkum í Føroyum tættari at um­heim­i­num, og at geva fólkinum í Før­oy­um møguleikan at ferðast – bæði í gaman og álvara. – Og so ikki minst at vit eru við til at byggja upp eina ferðavinnu í Før­oy­um, so [...] Airways er á sama støði, sum hon var fyri koronu í 2019. Og 2019 var jú met­árið við ferðavinnu í Før­oy­um, og tað árið, tá Atlantic Air­ways flutti flest ferðafólk, 336.000 í tali. Jóhanna á Bergi sigur [...] so tað gongur báðar vegir, at vit binda Føroyar at umheiminum, so fólk sleppa úr Føroyum út í heim at ferðast, og at fólk uttan fyri Før­oyar sleppa inn til okkara at ferðast, sig­ur Jóhanna á Bergi. Hon

fríggjadagin lat fyrsta vørumessan, sum nakrantíð er hildin í Føroyum upp. Hetta skal ikki skiljast soleiðis at ongar sølustevnur hava verið í Føroyum áður, men henda vørumessan í so máta, at hon ikki er ætla [...] vantar. Og í so máta er henda sølustevnan munandi øðrvísið enn aðrar sølustevnur vit fyrr hava sæð í Føroyum. Jógvan við Keldu setti stevnuna Klokkan var farin nakað av níggju tá Birgir Poulsen fyrireikari [...] Jógvan. ? Hetta hevur helst verið líkaforkunnugt fyri okkum, sum tá Graham Bell sýndi telefonina fram i 1876. ? Til stuttleika kann eg nevna at Thomas Watson, sum var stjóri hjá IBM í 1943 segði, at marknaðurin

verið at sæð. Tónleikatíðarritið Slant Magazine er ikki pírið við stjørnunum til unga nýlingin úr Føroyum. Teitur fær fimm stjørnur av seks møguligum frá ummælaranum Sal Cinquemani, sum skrivar fyri blaðið [...] klari er nærleikin í ljóðmyndini. Upprunin hjá Teiti, sum blaðið sigur koma úr donsku oyggjunum Føroyum, fær eisini nøkur orð við á vegnum, og blaðið heldur, at fløgan er gjørd, meðan Teitur hevur havt [...] einum fremmandum landi, langt burturi frá teimum, sum tú elskar. Spurdur, hvat hann saknar mest úr Føroyum, tá hann er burturi, svarar Teitur nakað soleiðis: ? Umhvørvið og luftina, sum tú andar í teg. Eg

menning Marni Hjallnafoss heldur, at føroyska ferðavinnan er i menning í aðrar mátar eisini. Her hugsar hann serliga um tænastustøðið í Føroyum, sum er alsamt hækkandi. Útlendsku ferðafólkini, sum koma hendanveg [...] Tað gongur væl tann vegin, sigur Marni Hjallnafoss. Hann nevnir gistingarhúsini, sum eru góð í Føroyum, og útlendingar, sum koma hendanveg, láta eisini væl at umstøðunum, sigur hann. Nýggjar leiðir Umboð [...] hesi messuni. Serliga komu tey her í samband við amerikanarar, sum tykjast hava fingið áhuga fyri Føroyum sum ferðamáli. Marni Hjallnafoss hevur somu áskoðan sum Jeffrei Johannesen, stjóri á Tórshavnar

einamest í Noregi, Føroyum og Danmark. Genrikh hevur skrivað nógv, fakligar bøkur, vísindaligar ritgerðir og blaðgreinar. Ein av bókum hansara er einasta heildarlýsingin av Føroyum og Danmark. Genrikh [...] einasta heildarlýsingin av Føroyum og føroyingum, ið út er givin í Russlandi, »øba istrivajg dozjdej«, Moskva 1966. Í Fróðskaparritum, 38.-39. bók, 1989-90 stendur grein eftir G.I. Anokhin, »Føroyingar í [...] fekk Genrikh útferðarloyvi og slapp at gera ferð til Danmarkar og Føroya. Seinni var hann aftur í Føroyum, og hann hevur eisini verið í Noregi. Genrikh Anokhin er limur í Geografiska felagnum hjá Vísindaakademii

Tá løgmansembætið í Føroyum varð niðurlagt í 1816, sat Jørgen Frants Hammershaimb í hes­um starvi við bústaði á Steig í Sandavági. Hann hevði lyfti um at sleppa at búgva á garð­inum til sín [...] frama. Í 1847 tók hann gudfrøð­isprógv, men ikki fyrr enn í 1855 fekk hann prestastarv heima í Føroyum. Hann varð tá settur í prestaembætið í Norðstreymoy við sæti á Kirkjuteigi í Kvívík. Sjey [...] og flutti tá inn á Nes at búgva. Hann sat í hesum starvi til 1878, tá hann aftur flutti úr Føroyum niður til Dan­markar, har hann varð sett­ur í starv í Lyderslev. Hetta starvið hevði hann í 20