donsku stjórnini var fyri ein og hvønn prís at sleppa undan herseting og undan at gerast partur av bardaganum. Tað ráddi tí um at fáa Wilhelm II – alias Polyfemos – at halda, at Danmark var ein vinur. [...] viðurskiftini hjá kvinnum og tørvin á yrkisfeløgum í teirri nýggju kapitalistisku tíðini, og hann bar longu um 1918-19 fram tankan um at stovna studentaskúla í Føroyum. Edward var enn við sítt fríska
sosialrealistisk. Eftir 1933 var sjálvsagt ikki hugsingur um at fara aftur til Týsklands. Soleiðis bar tað á, at hesin gávuríki týski listamaður, sprottin úr tíðini hjá Herman Bang og Oscar Wilde, kom at
vágamenn í síðstu viku leigaðu frá KÍ. Uppleggið átti Mikkel Hyllegaard. At munurin bara var eitt mál bar við sær, at tað var spennandi, inntil síðsta bríksl, men enn einaferð stóðu vágamenn eftir við ongum
í Århus í Danmark á eini uppvenjingarmiðstøð, og ikki fyrr enn nú er hann so mikið birgur, at til bar at koma á vitjan í Føroyum í nakrar dagar. - Emil er ótrúliga glaður fyri at kunna koma á vitjan í
Carmen, og teir meksikonsku myndugleikarnir gjørdu av at flyta nógv fólk burtur haðani, áðrenn ódnin bar við land. Sambært løgregluni eru meiri enn 60.000 fólk flutt burtur av vandaleið, og teirra millum
Færøerne så mange enlige mødre? Er oplysning og prævention måske noget, der er forsømt? Jeg spørger bare. Og hvad er tilbudet til dem? Hjælper man dem i gang med en uddan-nelse, eller er beskeden nogenlunde
der skal være fire MF’ere fra Grønland og Færøerne Vokset ud over grundloven I dag er virkeligheden bare en helt anden end den, grundloven beskriver – i hvert fald for Færøernes vedkommende. Vi er andet
muhamedanere og offentlige ansatte, men intet blåt stempel. »De skal bare omvende sig« udtaler en af vore toppolitikere, og jeg er enig. Hvis de bare ville vende sig om, var problemet løst. Ellers er det noget [...] til at fungere. Men vi er ikke blevet klogere. I de fleste film, vi får ned fra nettet, løber folk bare rundt og grynter, og filmene er meget dårligt tekstet, så vi er nødt til at gætte os til handlingen
Fagforeningene har i allerhøjeste grad forsømt at skole nogle folk til aktivt at gå ind i politik, ikke bare i javnaðarflokkin, men bredt ? kast forlovelsesringen med javnaðarflokkin og vågn op, vi kender bedst
og krav om effektivitet, målbarhed og dokumentation er ikke nyt, det der ofte har manglet er ikke bare penge men også viden og vilje til at forandre. At skulle bryde et indarbejdet mønster op som er blevet