ára gomlu Avril Lavigne siga frá sínum vantandi lívsroyndum í einum 100% designaðum og útspekuleraðum poppsangi, um tey sum burdu, sum skuldu og áttu at fingið hvørt annað. »The Holiday« líkist eitt
at mange troende er begyndt at kalde den for ”U-Kristeligt Dagblad), men ”Han, som troner i Himlen, ler” (Psa. 2:4) ad dette ynkværdige åndshovmod. Nej, sandheden er, at ”Guds ord er levende og virkende
kvøldið um, at Miðflokkurin er ein »sjálvbjargnisflokkur«. Hetta er ein bleyt millumformulering – fyri so vítt uttan týdning, tó at hon hevur tann týdning, at hann vil leggja sjógv millum
ávirkan, um nýval ikki verður nakað skjótt. Hinvegin sær Tjóðveldi út til at verða enn meira isolerað, enn tey hava verið seinastu átta árini. Um løgmaður klárar at telva seg til eina samgongu við
merkir ikki, at landið bara skal lata standa til. Tað eru viðurskifti, sum saktans kunnu regulerast – og hví ikki umfordeila nýtsluna eitt sindur, so hon kemur fleiri til góða – og soleiðis
latter og sang under taket, til morgensolen titter frem over fjellet, eller bare sitter å prater og ler gledelig over språkvanskene som inntreffer i hver andre setning. Chanse att testa något nytt Ung i
neyðugt við onkrum øðrum styrki fáa vit at síggja, tá ið spælararnir og Flemming Christensen og Bogi Lervig hava vant saman í nakrar vikur. Tað sær spennandi út, og vit fara undir fyrireikingarnar til nýggja
ett. Meg enser den ikke lenger. Jeg er plassert som det ufarlige vesen jeg vitterlig også er. Jeg ler. ? Du har rett. Du har intet å frykte. Jeg er ingen jeger, og har intet våpen. Et menneske kommer gående
Petronius. ? Dum? ? Du stirrer ut av vinduet. Du ser intet. Ditt blikk er tomt. Du er ikke her. Jeg ler. ? Jeg er her nå. Jeg ser ut av vinduet, og ser en flik av min færøyske bygd. De som bor og lever her
at kall avgerandi dystin í botnstríðnum, tá KÍF vitjaði Kyndi leygardagin. Serstakliga fyri Kyndi ler hetta ein óhugsandi leiklutur, men eftir tapið leygardagin mugu teir bara ásanna, at hetta tykist verða
