det er i graven! Omstraal mig, saa jeg glemmer den, salv øjet paa din syge ven, saa jeg kan de Guds-haven! vinarliga Jústinus Leivsson Eidesgaard

har knapt tid til dem. Det meste av dagen er han travelt beskjeftiget med tungt gravearbeide i sin have. Arbeidet må gjøres ferdig. Gjestene må vente. Endelig kommer han inn, og setter seg. Vel tilfreds

eingin baldrutur vetur, har er bara summar, og sólin ei setur. Eg takki tær, Guð mín, at tú handan hav mær í landinum borgararættindi gav mær; leið tú meg ta leið, sum tú legði til landið, har tú ræður

de Nordatlantiske søterritorier, som er i stand til at levere friske og ikke forurenede varer fra havet, hvor den øvrige del af verden kommer til at mangle sådanne varer som følge af den verdensomspændende

kunngerðir, sum eru settar í verk, bera ikki á tað borðið, at ætlanin er at ganga í smáum skóm, tí tær hav verið so víttfevndar, sum tað fakliga hevur verið ynskiligt at tær skulu vera- men tær taka onki f

at seta fingurin á. Men føroyingar vóru ofta noyddir at svara uppá henda spurnigin. Hvorfor vil i have selvstyre? Glasull er søga Fríggjamorgunin var skipað fyri einari vitjan hjá Isover-fabrikkini í Vamdrup

verið ráðandi millum søgufrøðingar, at novgorodsmenn í árinum 862 bóðu Rjurik (Hroerek) koma handan hav, helst úr Svøríki, við sínum varjagi (væringjum) at ráða og stýra í Novgorod, tí har hildu teir seg

fyriuttan. Stóribátur er jú álitið, um hann skuldi øtlað, og Lítlibátur er leiðvísarin. At leggja út á hav er ikki at bjóða til, hóast teir vildu, tí hvørgin lítur á annan. Á Stóra mugu tey so bara royna at

hvad man har svaret i landsstyrets brev af den 29. oktober 1999, så står man uvidende. Så foruden at have svaret positivt to gange til forepørgsler om ratifikationen, så har landsstyrets politiske opmærksomhed

góðar vánir fyri einum góðum SÍ úrslitið í ár. Teir vunnu dystirnar hóast teir »eftir røttum« áttu at hav tapt teir. Men, sum tey væl tugdu orðini siga: »Dysturin er ikki liðugur, fyrr enn eftir seinasta bríksl«