fleiri dømir um, har norskir bankar og tryggingarfeløg vórðu seld til útlendskar keyparar, og í dag er Den norske Bank NOR Kapitalforvaltning einasti nóg stóri norski banki, ið kann taka upp kappingina móti
på bygdens enemarker. Men selv om denne bygd kan synes at ligge bortglemt fra den øvrige verdens strid og strøm og ståhej, finder man dog ved nærmere bekendtskab, at dens enkelte medlemmers livsforhold eller [...] gemme den bort fra al uvedkommende stads og ståhej. Selve landingsstedet er enestående, ikke blot på Færøerne, men måske i hele verden. Det er en prægtig rift som frembryder for en landingsplads, den mærkelige [...] set ud dengang de stod i deres manddomskraft. Og her træffer man unge mænd, som har haft den oplevelse at sejle i den engelske marine og koffardifart mellem England og Frankrig og Amerika under verdenskrigen
på bygdens enemarker. Men selv om denne bygd kan synes at ligge bortglemt fra den øvrige verdens strid og strøm og ståhej, finder man dog ved nærmere bekendtskab, at dens enkelte medlemmers livsforhold eller [...] gemme den bort fra al uvedkommende stads og ståhej. Selve landingsstedet er enestående, ikke blot på Færøerne, men måske i hele verden. Det er en prægtig rift som frembryder for en landingsplads, den mærkelige [...] set ud dengang de stod i deres manddomskraft. Og her træffer man unge mænd, som har haft den oplevelse at sejle i den engelske marine og koffardifart mellem England og Frankrig og Amerika under verdenskrigen
er bert ein fasada: “Men selv i en facade uden sprækker finder folkefantasien fodfæste, og hinsides den ellers altfavnende medieverden er der en hel skyggeverden af vedholdende (…).” Carsten Jensen helt [...] avmakt, men eftir at hava sæð hann sigur hann í DR: “Morten Hartz Kaplers' film er alt det modsatte. Den er i grunden ikke satire, man bevæges oftere end man ler, ikke et øjeblik appelleres der til ondsindet [...] der kan hjælpe med til at definere friheden, ytringsfriheden og politikernes rolle i et demokrati. Denne film skal betragtes som et kunstnerisk udtryk, og skal som sådan ikke leve op til journalistisk eller
nøkrum, sum líkist einari grundgeving. Tvørturímóti kemur hann við einum donskum orðatakið um, at “den, der fortier, lyver også”, fyri líkasum at siga upp á ein penari máta, at eg lúgvi. Ikki so lítið
rættindi hjá borgarnum verða mett eftir, um tað eru nógv ella fá, talan er um. Hevði væntað, at Elin Lindenskov fór at vera ímóti bingjuhavnini, tí hon er formaður í umhvørvisnevndini, men har blivu
Massoud Fouroozandeh gjørdist kendur millum føroyingar við bók síni »Den forbudte frelse«. Bókin greiðir frá lívi hansara frá uppvøkstri í Iran til dagin í dag. Massoud er føddur 20. Apríl 1970. - Eg var
konu og børnum sínum. Umframt virksemið sítt sum samkomuleiðari hevur hann eisini skrivað bókina “Den forbudte frelse”, sum hevur fingið sera góð ummæli.
de havde visioner – men holdt ikke ord. Det skulle blive så godt – i 2015, et paradis, men mon på denne jord? De forskede i fremtiden og studerede i råd, de viste, hvordan vi skulle trækkes ombord. De skulle [...] breiða semjan delte de seng. Men gak – kæden røg – det blev det rene pop, de tømte landskassen, gav den til de rige, banken går samme vej, det er det rene pop. Flakakvinnan sidder, hun er ved at give op [...] op, Ja, således er det – jeg siger stop. De havde lovet os både ost og brød, nu ender det sikkert i den rene nød. De var så kæphøje, da de tog over, nu er os, som er fuldstændigt kørt over. Her má vend koma
Í vikuskiftinum vitjar høvundurin av nógv umrøddu bókini ?Den forbudte frelse?, iranin Massoud Fouroozandeh, samkomuna Lívdina í Hoyvík. Massoud Fouroozandeh er fyrrverandi muslimur og býr nú í Danmark [...] Odense, har hann býr saman við konu og børnum. Massoud Fouroozandeh hevur skrivað nógv umrøddu bókina ?Den forbudte frelse?.