Kollegium ærbødigst at indberette, at her afvigte 3die Februar d. A. indstrandede til Strømø Syssel, under Bygdelauget Saxen, et stort tremastet Skib, benævnet Broom – Glas­­gow, uden levende men­n­eskers

Á einum skrivarborði síggi eg m.a bókina Der neue Conrady, eitt savn av týskum skaldskapi, og Eros und Literatur, eitt akademiskt heiðursrit, við greinum um ástarskaldskap frá klassiskari tíð og fram at

slet ikke er nogen begrænsning på ytringsfriheden? Jo, det er der bestemt. Enhver frihed bør udøves under ansvar. At opfordre til vold generelt, eller med det formål at undertrykke ytringsfriheden, er et

at "...alle disse Lande og Provinser, altsammen, intet undtaget, udelt og uskiftet bør sig at være under Danmarks Konge og Danmarks Rigsdag..." Greiðari enn hetta kann tað ikki lýsast, at grundlógin fyrstu

gravheyggj sum motiv. Seinni, í t. d. Týsklandi og í Onglandi, komu minni hugnaligir tónar, har »Sturm und Drang«-hugsanin sást í listini sum melankolsk samanbrot, undirgangur, tap, longsul og veingjaskotin

ungdóminum møguleikan og fáa tey ungu at taka við. Hann stovnaði og bygdi upp "Winterthur Musikschule und Konservatorium", sum á mangan hátt gjørdist fyrimyndarligur skúli. Gitin gjørdist hann um alt landið

og fremst í National Archives. Í nov./des. 1997 og mars 1998. Liðugur við frágreiðingina »Færøerne under den kolde krig« á vári 1999.

tá á stend­ur, at virka ímóti okk­a­­ra áhugamálum. Men hví skuldi ikki onk­ur av flokkunum tikið und­ir við at føroysku fólka­ting­s­um­boð­ini søgdu nei takk til at taka ímóti donskum skatta­pengum?

dagfest 5. mars 1925. Har lýsir hann millum annað lívið í Amerika: Juleaften tilbragte jeg hos mig selv under skarp protest fra Klitgård (helst donskum vinum), men jeg vidste, juleaftenen vilde blive alt for [...] Minningarorð um hann vóru í Det grønlanske Selskabs Årsskrift í 1913, har tað millum annað varð sagt: Under et lidt tilbageholdende Væsen skjulte Evensen en sjæld­ent brav og nobel Karakter, og til trods for

uklare. Demange var den, som havde faaet Dreyfus benaadet, men nu er han Dreyfus fjende, som gaar under skin af Retten og Dreyfus maa betragtes som skyldig, da han har taget imod Benaadningen. Derfor er [...] givet ud paa den Line, Baaden laa ved, hvorved Baaden drejede saa meget, at dens Forstavn kom ind under Linen, saa at denne kom til at ligge tværs over Baaden. Derpaa strammede Trawleren Linen saaledes