Mouldi Manai setir í størri og størri mun lit á býarlívið í Havn. Afturat matstovuni, Rio Bravo, og náttklubbanum, Casablanca, lat hann í gjár upp snotuliga sokallaða pub-café við heitinum Manhattan. Í

dråber, der sammen med søde sliksager gennem årevis har fået så godt et tag i ham, at den første halve liters cola som regel røg ned lige før første skoletime". Ræðandi framtíð hjá tannáringum okkara. Ella er

til av­tal­una og í øll undirskjøl til av­taluna. Miðlahúsið fekk inn­lit í av­taluna, men Kring­varp­ið nokt­aði at geva inn­lit í, hvussu nógv Sp/F Pro­gress fær fyri ó­­mak­­in. Í sáttmálanum verð­ur

miðjan november, og her sæst, at onnur tvíkiljan - tann, sum er komin longri - eisini hevur fingið lit. Fyrr í ár bórust tíðindi um, at Mest hevur ætlanir um at inniloka dokkina á Skála, og hetta er ein

litum sum gult, blátt, ljósareytt, appilsingult og grønt kunnu eyðkendu glaslutirnir veruliga seta lit á tilveruna. - Eg havi av sonnum eina litgleði. Eg elski litir. Hugsanin við teimum litríku glaslutunum

skalt halda teg burtur frá politiskum kjaki um eitt mál, og tú skal lata verða við at vísa politiskan lit. Tað ræður um í størsta møguligan mun at arbeiða reint fakliga. Reidar Nónfjall tekur leiðarauppgávuna

spiskammerdøren, og hver natt sover de i gangen på radiatoren, med lokket på og med litt varme under. En dag kom en liten fasanunge til verden, men den ville ikke bo i pappeske, nei. Hoppet resolutt ut av [...] dette merkelige, som bruser litt og lukter godt. Det smaker jo akkurat som Tomtebrygget, vi lavet hjemme i Norge. Lina forteller at hun blander to skjeer sukker i en liter kald te og heller det over »planten« [...] inn på sykehuset. Ved mottagelsen sto en litt stram sykepleierske, som sa, med en gang hun fikk se båren: »Si meg, er dere syke begge to?« »Nei«, sa moren litt betuttet og reiste seg fra båren, »jeg ville

Um tú vilt hava ein vakran, javnan lit í andlitinum, so kann mineral putur verða loysnin. Serstakliga putur, sum er gjørt av knústum natúrligum mineralum, er framúrskarandi. Tað heldur Charlotte Torpegaard

hur kontakter knyts och vänskapsband kan bestå. För 30 år sedan träffade jag som svensk turist en liten kavat pojke på stranden i Sandur. På ett märkligt sätt utvecklades det hela till att jag fick kontakt

og sat og bíðaði úti í Kastrup. Tá kom ein maður fram við. Eg kendi andlitið og hansara politiska lit. Hann sessaðist undir liðini á mær, og vit komu at tosa um mangt og hvat. Hann var á veg heim frá fundum