litum sum gult, blátt, ljósareytt, appilsingult og grønt kunnu eyðkendu glaslutirnir veruliga seta lit á tilveruna. - Eg havi av sonnum eina litgleði. Eg elski litir. Hugsanin við teimum litríku glaslutunum

skalt halda teg burtur frá politiskum kjaki um eitt mál, og tú skal lata verða við at vísa politiskan lit. Tað ræður um í størsta møguligan mun at arbeiða reint fakliga. Reidar Nónfjall tekur leiðarauppgávuna

spiskammerdøren, og hver natt sover de i gangen på radiatoren, med lokket på og med litt varme under. En dag kom en liten fasanunge til verden, men den ville ikke bo i pappeske, nei. Hoppet resolutt ut av [...] dette merkelige, som bruser litt og lukter godt. Det smaker jo akkurat som Tomtebrygget, vi lavet hjemme i Norge. Lina forteller at hun blander to skjeer sukker i en liter kald te og heller det over »planten« [...] inn på sykehuset. Ved mottagelsen sto en litt stram sykepleierske, som sa, med en gang hun fikk se båren: »Si meg, er dere syke begge to?« »Nei«, sa moren litt betuttet og reiste seg fra båren, »jeg ville

Um tú vilt hava ein vakran, javnan lit í andlitinum, so kann mineral putur verða loysnin. Serstakliga putur, sum er gjørt av knústum natúrligum mineralum, er framúrskarandi. Tað heldur Charlotte Torpegaard

hur kontakter knyts och vänskapsband kan bestå. För 30 år sedan träffade jag som svensk turist en liten kavat pojke på stranden i Sandur. På ett märkligt sätt utvecklades det hela till att jag fick kontakt

og sat og bíðaði úti í Kastrup. Tá kom ein maður fram við. Eg kendi andlitið og hansara politiska lit. Hann sessaðist undir liðini á mær, og vit komu at tosa um mangt og hvat. Hann var á veg heim frá fundum

um heimið, fyrst í Klakksvík og síðani í Hvalba. Á Kráargøtu var tann vakr­asti urtagarðurin – eitt lit­hav av blómum, rósutrøum og smølum gøtum, ið vóru klæddar vid ævintýrkendum skeljum og steinum. Tá

sá út í hesum býi. Til dømis tosaðu tey um eitt slott í hesum býnum, og Gamliba segði henni hvønn lit hetta slottið hevði. Tá mutaði hin ímóti, tí slottið hevði ikki júst tann litin, sum Gamliba vildi

so løtt av lyndi. Hetta speglaðist aftur í henn­ara útstráling. Eisini sást hetta aftur í hennara lit­føgru klæðum, og hár henn­ara, ið hevði havt allar æl­a­bog­an­s litir. Góða Julianna, túsund takk

Johannesen fyri, at ein dama úr Vági og ein maður úr Klaksvík, sum ongantíð hava vitað, hvønn politiskan lit tey hava, skulu koma og niðurleggja eina 100-150 ára gamla mentan, sum Vágsbotn hevur havt. Á tráðnum