m. Tá ið onkur dugir alt uttanat, so siga danskarar, at “han har det på rygmarven”. Tað er eitt problem at royna at umseta idiomatiskar vendingar úr einum máli í annað. Tað ber ikki til at siga á føroyskum

opmærksomhed i den her sag været på nulpunktet. Man har kort sagt sovet i timen. Men det reelle problem er jo, at færøske politikere i Lagtinget hverken kender noget til konventionen eller endnu mindre [...] Selv om konventionen kun rummer positive intentioner rettet mod sproggrupper, der virkelig har problemer, vil jeg dog mene, at det er unødvendigt, at vi mellem Færøerne og Danmark starter en ny politisk

eventuel olieefterforskning på færøsk sokkel var Færøerne præget af en tid med store økonomiske problemer. Dette afspejler sig også i resolutionen og i kulbrintelovgivningen, som blev vedtaget af et enstemmigt [...] lagting i 1998. På daværende tidspunkt var Færøerne ved at kæmpe sig ud af den økonomiske krise, men problemerne sad stadigvæk i minderne hos befolkningen og politikerne. Derfor er der i kulbrinteloven lagt stor

eini støðu, har allar deildir í ymsu ítróttargreinunum hava hvør sítt heiti, og tá fáa vit eitt problem, heldur hann. Øssur leggur tó samstundis dent á, at hetta komandi árið skal nýtast sum eitt slag

progressive countries in the world – to be a catalyst for new thinking, for new solutions to difficult problems, which flows out of the knowledge we are able to glean from around the world and refine and refresh

ímóti eini danskari stjórn í reinum donskum málum. Tað er greitt, at Anfinn Kallsberg her hevur eitt problem. Hann kann ikki sum løgmaður loyva sær bara at standa og hyggja at, meðan hansara egni Óli Breckmann

udsat for vold skal støttes i at sige til, og de, som har viden om vold, skal være med til at løse problemet. Jeg har med stor glæde noteret mig, at der de sidste år er blevet en større åbenhed om emnet. Med

Hann viðgekk, at tað valla var nakað problem at reisa ta upphædd, sum talan var um, og tað er rætt. Sum er gongst illa hjá íleggjarum at finna nakað lønandi at seta pengar í, og tí leita teir sær til lánsbrøv

nevndi okkurt um tað, at vit berjast við tað strukturella hallið á rakstrinum. Tað er eitt politiskt problem, sum vit mugu taka upp og tað ongantíð for skjótt. Tað er neyðugt at vísa forstáilsi fyri at at

tóktist hava. Hon var vøkur, bar seg væl, klæddi seg væl og tóktist hava ráð til alt. Kanska hevði hon problem, men hon tosaði so ikki um tey. Hon hevði eitt gott bakland, ein mann, sum bar hana á lógvum, børn