greiddi mær so frá, at tað var vegna handfaringina av rávørunum aðrastaðni, at hann ikki vildi eta kjøt. Men, tá ið hann sá hvussu væl viðfarnar og góðar rávørurnar vóru her, so kann man gott siga, at hann

merginum, sungu hart í kór um vellingin og vánaligu korini á barnaheiminum, meðan fínir tænarar bóru kjøt, kakur, frukt og aðrar bestubitar til tey ráðandi vaksnu á staðnum. Hetta var jú inniligt og hjartanemandi

var av tí allarbesta allan dagin. Sandoyingar, ið vóru í hoyna um dagin, komu so at fáa sær grillað kjøt til nátturða. Eini 200 fólk sótu millum mølheyggjarnar hetta kvøldið. Børnini hugnaðu sær óført, spældu

Høna lívgar um í urtagarðinum, etur matleivdir, er besti eggfuglur og hevur ofta eisini gott kjøt. Høna er sostatt við til at gera húsarhaldið grønari, men vandi er eisini fyri, at rotta dragast at fl

Grunnurin 2008. Jens Hendrik Oliver Djurhuus – meginskaldið Janus – segði í eini givnari løtu: ”Nógv kjøt, eingin ond”.

disputering à la Erasmus Montanus, harra Albert Isfeldt?) Tað er avgjørt tankavekj­andi, at eitt so lítið kjøt­bein, kann fáa frúnna og fedgarnar Isfeldt upp at goyggja við persónligum briksli móti bæði Rolfi

Føroyingar hava heldur ikki gjørt nakað soleiðis fyri at fáa nakað burtur úr ullini. Hugsað hevur verið um kjøt. At fáa so nógva vekt sum gjørligt upp á krovið. Ullin er so komin í aðru røð, ella als ikki hugsað

tar opp distinkte faser av fangsten: grindaboðet (kap.4), selve fangsten (kap.5) og fordeling av kjøtt og spekk (kap.6). Hvert av disse kapitlene er diakronisk organisert; det vil si, at forfatteren analyserer [...] og fangstens organisering. Demografiske endringer gjorde det nødvendig å forandre fordelingen av kjøttet, ikke minst i Tórshavn. Gjennom denne presentasjonen tilbakeviser forfatteren den fremherskende [...] kanskje ikke vært tid til å følge opp denne dramatiske vendingen nærmere, men problemet med forurenset kjøtt er ikke nytt. Motstanderne av hvalfangst har i mange år brukt dette som et viktig argument mot fangsten

spenningur eftir. Um vit bara taka henda dystin móti Føroyum sum dømi, sum er hann sum eitt bein uttan kjøt. Og so helt Karl-Heinz Rummenigge fram við at spyrja, hvat skuldi verið í vegin við undan-undanka

teir, sum meira enn nakar eru við til at varðveita og menna okkum sum tjóð. Sum geva okkara samleika kjøt og blóð. Latið okkum tí taka hond saman við hesum stovnum inn í næstu øld.