í politiprotokollini fyri Suðuroyar sýslu, undirskrivað av Gudmund Effersøe sýslumanni: Aar 1871, den 25. November indfandt undertegnede sig ved Tveraa for at tilvejebringe Oplysning, hvorvidt det foreholder [...] varð á fundi í Fylking samtykt eitt uppskot um at “danne et selskab med det formål at opkøbe og sælge den fra hjemmefiskeriet fangede fisk til udlandet i fersk tilstand.” Tað varð sett ein nevnd at arbeiða
skrivaði tann 9. apríl 1930 m.a.: Ernestine var en af den færøske Fiskeflaades største og allerbedste Skibe og i fjor indehaver af Aarets Rekordfangst, da den i alt ved Island og Grønland fiskede for kr. 134
presturin Absalon Joensen millum annað: Med Peter gik en af Thorshavns flittigste og dygtigste Borgere af den ældre Slægt i Graven. Herom vidner først og fremmest hans Hus og Ejendom ved Landevejen – et af de
Men tað løgdu vit einki í, tí vit uggaðu okkum við, at tá vit komu til høvuðsstaðin Godthaab – residensstaður landfútans – mundu vit ivaleyst fáa alt okkum tørvaði og meira til. Men brátt skuldu vit vakna
eisini, at »de forulykkede var raske og dygtige Sømænd, saa Grunden til Ulykken kunde kun søges i den svære Søgang som rejste sig .. hen ad Dagen.« Líggjas helt, at teir kundu hava verið ov seinur á s
skinnum, ymisk sløg. Rannvá Erlingsdóttir Simonsen. Tilmelding: 316491. Kl. 11 Lesibólkurin: Vit lesa: ”Den lukkede bog” Jette Kaarsból. Hittast 21. jan. Vit halda til á bókasavninum. Øll áhugaði eru hjartaliga
Spangberg tíðindakvinna á Søndag í 2000 úr Koltri, at -"Gården Heimi í húsi skal sættes i stand, så den ene datter og svigersøn, kan flytte fast til Koltur og der kan bo turister". So her sæst, at tann,
mildt Sind og et godt Helbred. Mange af dem, som i Foraaret var med i Grinden i Kvalvig, vil mindes den gamle Kathrine, som til langt ud paa Natten sørgede for, at de mange Gæster fik deres Kaffe. Og næppe
Hann sigur eisini: »Det færøske sprog tvivler jeg ikke om, at man vil give Frihed, man vil give det den Frihed, som Færingerne og Færøernes Lagting ønske, at det skal have.« Eisini heldur hann, at tað
okkara mentan. Men nú hava vit vongskorið hesar okkara dýrabaru flytifuglar. Tí teir eru bøgur. Á, den stóra skomm og vanæring av okkara konufólkum. Janus yrkti: ”Flytufuglur kvað tungligt syrgilag, yvir