frá 1918 og líka til Jørgen-Frantz doyði í 1938. William Heinesen nevnir í úrvalinum »Dýrmæta lív« (Det dyrebare liv 1958), at rúgvan av brøvum frá skyldmanninum er einar 1500 tættskrivaðar kvartsíður. Hetta [...] skriva eina skaldsøgu um Beintu í søgnini fekk aftan á tað sum her fór fram eina skúgvan framá«. Og 2. oktober 1937 tekur hann samanum, hvussu Estrid hevur ávirkað hann og bókina: »Nei, mínum mozartska
frá 1918 og líka til Jørgen-Frantz doyði í 1938. William Heinesen nevnir í úrvalinum »Dýrmæta lív« (Det dyrebare liv 1958), at rúgvan av brøvum frá skyldmanninum er einar 1500 tættskrivaðar kvartsíður. Hetta [...] skriva eina skaldsøgu um Beintu í søgnini fekk aftan á tað sum her fór fram eina skúgvan framá«. Og 2. oktober 1937 tekur hann samanum, hvussu Estrid hevur ávirkað hann og bókina: »Nei, mínum mozartska
frá 1918 og líka til Jørgen-Frantz doyði í 1938. William Heinesen nevnir í úrvalinum »Dýrmæta lív« (Det dyrebare liv 1958), at rúgvan av brøvum frá skyldmanninum er einar 1500 tættskrivaðar kvartsíður. Hetta [...] skriva eina skaldsøgu um Beintu í søgnini fekk aftan á tað sum her fór fram eina skúgvan framá«. Og 2. oktober 1937 tekur hann samanum, hvussu Estrid hevur ávirkað hann og bókina: »Nei, mínum mozartska
frá 1918 og líka til Jørgen-Frantz doyði í 1938. William Heinesen nevnir í úrvalinum »Dýrmæta lív« (Det dyrebare liv 1958), at rúgvan av brøvum frá skyldmanninum er einar 1500 tættskrivaðar kvartsíður. Hetta [...] skriva eina skaldsøgu um Beintu í søgnini fekk aftan á tað sum her fór fram eina skúgvan framá«. Og 2. oktober 1937 tekur hann samanum, hvussu Estrid hevur ávirkað hann og bókina: »Nei, mínum mozartska [...] ta søguligu Beintu«. Eftir eina lítið hugaliga skurðviðgerð skrivar Jørgen-Frantz Jacobsen tann 20/2 1935 til William Heinesen: »Men annars vil eg ikki doyggja, bæði fyri móður mínar sakir, og tí at eg
frá 1918 og líka til Jørgen-Frantz doyði í 1938. William Heinesen nevnir í úrvalinum »Dýrmæta lív« (Det dyrebare liv 1958), at rúgvan av brøvum frá skyldmanninum er einar 1500 tættskrivaðar kvartsíður. Hetta [...] skriva eina skaldsøgu um Beintu í søgnini fekk aftan á tað sum her fór fram eina skúgvan framá«. Og 2. oktober 1937 tekur hann samanum, hvussu Estrid hevur ávirkað hann og bókina: »Nei, mínum mozartska [...] ta søguligu Beintu«. Eftir eina lítið hugaliga skurðviðgerð skrivar Jørgen-Frantz Jacobsen tann 20/2 1935 til William Heinesen: »Men annars vil eg ikki doyggja, bæði fyri móður mínar sakir, og tí at eg
ikke minst av det havet brakte med seg om det så enten var fisken som ble til tørrfisk, eller virile franske gaster som måtte søke havn der og byttet vin med vann. Slike besøk kunne det også bli barn [...] til ikke å la seg forføre av ³Barbara² .» Norðurnorska dagblaðið Nordlys letur seg eisini lokka: «Det er en film som fanger deg fullstendig fra første bilde» og Bjørn H. Larssen endar sítt ummæli við: [...] barn av. Det er et gjestfritt og frodig folk han skildrer og en natur som kan ta pusten fra en i Jan Weinckes fenomenale bilder.» Skeivan hárlit Í Aftenposten (størsta dagblaðið í Noregi) fær Barbara tað
norðurlendskari málgransking á lærda háskúlanum í St. Pætursborg. Síðan 1. aug. 1994 hevur hann verið 2. professari á stovninum fyri nordistikk og bókmentir á lærda háskúlanum í Oslo. Vitjað í Íslandi Valerij [...] hevur hann verið við at ritstjórna fleiri orðabókum. Í 1988 varð hann valdur til útlendskan lim í Det Norske Videnskaps-Akademi, og sama ár varð hann heiðraður við almennu 1. virðisløn fyri besta vísindaliga
arbejdsmuligheder. Omfanget af den økonomiske krise kan bla. ses af, at bruttonationalprodukt faldt til 2/3 af det gamle niveau (et fald af en størrelse, som ellers kun er set i Østlande). Embætisveldi Efterhånden [...] i begge banker? Hvorfor skulle det færøske Landsstyre købe Den Danske Bank ud af Færøerne? Hvorfor oprettedes en institution, som Finansieringsfonden af 1992, der, som det viste sig nogle år efter, ikke [...] sproblematikken. Det er nu, efter at undersøgelsen har været i gang i ca. to år, blevet klart af nye afsløringer, at de involverede advokaters forbindelse til Den Danske Bank gør det umuligt at tale om
Rigsdagens lovgivende magt maa opretholdes. Der skulde maaske ogsaa en Grundlovsændring til, hvis dette principielle Udgangspunkt skulde ændres«. og »? Vi kan tænke os visse udvidede Beføjelser i Henhold [...] rent til hús av kongi. Fólkafloksins grund- geving fyri at siga nei Eftir eitt nýtt løgtingsval og 2 samráðingarumfør við danir, kom uppskotið um heimastýrislóg. Hygg at grundgevingini hjá fólkaflokkinum [...] tykjast at vilja skilja. Alf Ross, sum var heimskendur serfrøðingur í fólkarætti, sigur: »? retligt må det færøske hjemmestyre karakteriseres som et kommunalt selvstyre af usædvanligt vidtgående omfang? og
teirra Søren Kierkegaard umtalar í skriftum sínum munin ímillum »teater og kirke«. Teatret indrømmer at det er et teater... Nú er Kierkegaard ikki júst kendur fyri at vera tann stóri diplomaturin. Og 150 ár [...] hin »heilaga sjálvrættvísin« livir víðari. Staddur í Danmørk fyri nøkrum mánaðum síðani, sá eg í TV2 samrøðu við nakrar konfirmantar. Spurdur um hví teir lótu seg konfirmerað svaraðu nærum allir »penge
