Til 100 ára dagin gav norska postverkið út frímerki av Einar Gerhardsen. Í hesum sambandi hevur filatelistur ? frímerkjasavnari ? skrivað bræv til vinmann sín í Føroyum; brævið er dagfest 6. juni 1997. Av tí at vit nústani hava fingið hendur á frímerkinum ? virði kr. 3,70 og kr. 25,00 ? sum meira er keipumynd av landsfaðirinum Einar Gerhardsen, kemur søgan nústani.
Einar Gerhardsen, sum manna millum eisini varð nevndur »onkel Einar« varð forsætismálaráðharri 1946-51, 1955-65.
Hetta er brævið:
»EINAR GERHARDSEN, mangeårig statsminister i Norge, gikk i vanlig omtale under navnet ONKEL EINAR. Når noen tar avstand for de bildene, som er valgt til motiv på frimerkene som utgis for å minnes hundreåret for hans fødsel, kommer det av, at de har glemt det faktum. Selv ville han helst sikkert ha syntes det var like morsomt nå, som den gang tegningene ble trykt i avisen.
Min far var partifelle med Gerhardsen, og i førkrigstiden da han var fagforeningsorganisator, bodde han hjemme hos oss, når han var på de kanter av landet. I likhet med mange andre mennesker med karisma, hadde han en fantastisk hukommelse for ansikter og navn, så det var altid hyggelig å møte ham. Ved en anledning, da jeg hadde et oppdrag for UNESCO i Polen i 1968/69, blev jeg invitert til å møte landets daværende utenriksminister Rapatcki. Jeg blev budt et glass vin, som jeg takket nei til og begrunnet det med, at jeg aldrig nyter alkohol, hvortil han smilende sa: »Så, du er en venn av Einar Gerhardsen!«
Saken var jo nemlig at Gerhardsen, i likhet med mange sosialister fra dengang, hadde en meget asketisk livsførsel. Som statsminister ble han boende i sin treroms leilighet på Oslo Østkant, ferierne tilbragte han gjerne som fotturist i fjellet, og langt inn i de grå år fortsatte han med sin daglige morgengymnastikk.
Hans første regering (1945) bestod utelukkende af tidligere tukthus- og KZ-fanger, og da han som Oslos fungerende ordfører hilste Kong Haakon velkommen hjem 7. juni i fredsåret, var det mange som tok anstøt av at en sosialist (og tidligere straffet person ? tre ganger for oppvigleri i 30-årene) var betrodd en slik opgave. Med åtte års skole-gang var han absolutt ikke språkmektig, men bortsett fra det hadde han tilegnet seg kunnskaper som gjorde ham til en effektiv statsleder«.
