hava fólk trupult við at finna inn til sín sjálvs aftur, men tað er júst hetta, sum skal til. Hann heldur, at neyðugt er við einari ”innari ferð”, sum hann tekur til, og hann heldur, tað er henda leið [...] ongantíð áður verið so eydnuleys, strongd, óttafull, tunglynt – ja, mentalt send til niðurteljingar, sum hann tekur til. Peter Qvortrup Geisling vísir á, at danir ganga høgt upp í sína likamligu heilsu [...] kunnu fólk so brúka til at liva lívið og samstundis vera árvakin um sína mentalu heilsu. ”Hav tað gott” er heitið einari av teimum DR-sendingum, sum hava gjørt Peter Qvortrup Geisling til ein av kendastu læknum

hvor store de er første gang de gyter. Etter en ringerunde rundt til forskjellige redere og industrifolk var en kontakt skapt og kravene til en søknad fra ”Fiskivinnuroyndir” var oppfylt. Søknaden ble skrevet [...] i hovedsak vest for Færøyene og ved kanten av Føroyabanka, på 400 til 600 meters dyp. I de fleste årene har fiskeriet vart fra april til september. Trålen som brukes er en spesiell småmasket flytetrål. [...] naturlig tilpasning i bestanden til det nye fiskeriet. Siden 2001 er denne reduksjonen så og si stagnert, så nedgangen i alder og størrelse forklares som en naturlig tilpasning til et nytt fiskeri. Når en f

gamlari tíð eru tey úr øllum bygdum komin til Havnar á Ólavsøku, til ting og stevnur, til fundir og samkomur, til leikir og ítróttir, til dans og skemtunar, til at hitta vinir og frændur. Ólavsøkan hevur [...] eisini vóru ferðsluvanlukkur hendar. Serliga við gonguteigin út fyri niðaru innkoyringina til SMS. Rundkoyring mátti til Tíðliga í málsviðgerðini varð greitt, at ein rundkoyring skuldi gerast á økinum, men [...] er vegastrekki eisini smalkað, umframt at ein snaring er millum báðar innkoyringar til SMS, sum eisini er viðvirkandi til, at ferðin gerst lægri. Í sambandi við rundkoyringina nevnir Bogi annars, at enn

sum bert hava atgongd til ein servara, so hevur tú hevur tvær stórar arbeiðsstøðir, sum hava atgongd til ein servara. Hetta ger, at meðan tú brúkar kanska upp til ein minut at fáa ting fram á skermin í London [...] tóku tey av. -Eg eri vanur við at brúka upp til ein tíma at koma til arbeiðis í London, so tað er als einki ónáttúrligt at skula taka bussin í Leynum og koyra til Havnar uppá væl minni enn tað. Bæði eru tey [...] Australia, har hann eisini fekk sína útbúgving á lærda háskúlanum í Perth. Hann var við til at útvikla fyrsta oljufeltið til havs við Australia og hevur eisini arbeitt við øðrum økjum so sum Cambodia, Thailand

gamlari tíð eru tey úr øllum bygdum komin til Havnar á Ólavsøku, til ting og stevnur, til fundir og samkomur, til leikir og ítróttir, til dans og skemtunar, til at hitta vinir og frændur. Ólavsøkan hevur [...] ein kappa. Hvørja viku er møguligt at fara til ein døgurða, har ein skal vera í kappanum. Hetta er tó upp til hvønn einstakan og tað er ikki krav at fara til hesa máltíð. - Eg plagi at siga, at eg kenni [...] brátt skal Sigrun aftur avstað úr Vági og alla leiðina yvir til Cambridge. Men ein troyst er tá, at nærum dagliga kemur ein teldupostur til Cambridge úr Vági, og tað tekur honum ikki langa tíð at ferðast

hjá Idu fyri meira enn hálvari øld síðan, seymaði hon sum ung til sín sjálvs og til tey fýra børnini, hon og maðurin fingu. - Klæðini til børnini seymaði eg mest burtur úr brúktum klæðum. Alma byrjaði [...] at seymað buksur, tunikur og kitlar til viðskiftafólk innan sjúkrahúsverkið, heimarøktina og til ymisk arbeiðspláss, sum brúka slík klæði. - Eg havi soleiðis seymað til sjúkrahúsið her í Klaksvík og á Tvøroyri [...] at seyma, eisini meðan vit høvdu handilin. So, eg leyp bara út í tað og bjóðaði meg fram til at seyma klæðir til arbeiðsfólk - buksur, tunikur, kitlar og annað. Nú havi eg seymað burtur av í meira enn 20

at hann tá hann fór úr skúlanum, fór til skips. Hann var við sluppini Fagranes og við íslendskum trolara árini 1955-57. Hansara hugur stóð meira til bókina enn til sjógvin og hann fór tí á premininerskúla [...] í Norðurlandahúsinum fyri nøkrum árum síðani. Hans Jacob Debes og eg komu at starvast saman, til eg fór til Noregs í 1998. Umframt tað akademiska hevur Hans Jacob Debes fingið avrikað nógv annað á lívskeiði [...] Landsskúlaráðnum. Harumframt hevur hann eisini verið tinglimur. Kom á ting, tá Erlendur Patursson doyði í 1986 og hevði fast sæti á tingi til 1988. Sum tingmaður kom hann sjálvsagt at verða limur í fleiri t

einasta gyldiga orsøk til hjá einum landsstýrismanni ikki at akta eina løgtingslóg. Greiður dómur yvir tingið Ein slíkur fyrispurningur skuldi givið tinginum høvi til at geva til kennar mótvegis landsstýrinum [...] annars galdandi lóg um ábyrgd landsstýrismanna, har tað er ásett revsing upp til 2 ára fongsul fyri landsstýrismann, sum skúgvar til viks tær skyldur hann hevur ella hann gevur løgtinginum skeivar upplýsingar [...] settur fram. Og tá málið kom til 3.viðgerð visti tingið, at tað varð villleitt. Hóast hetta var eingin samgongutingmaður sum himpraðist við at atkvøða eftir paroluni. Málið var til viðgerðar í vinnunevndini

køn • Biseksuel – seksuel til­trækning rettet mod begge køn • Pedofili – seksuel tiltræk­ning mod børn • Infantofili – seksuel til­trækning mod små børn • Zoofili – seksuel til­trækning mod dyr • Nekrofili [...] mem, og man fristes til at sige, at det kræver et ”mem-mem” at tro på memer. Memetikken opfylder alle de strenge krav, man kan stille til pseudovidenskab: Den forklarer alt og ingen­ting, den kan hverken [...] m.a.: - De forskere der arbejder med dette emne, er ikke til­fredse med mediernes be­skrivelse af sagen. Men de foretrækker at holde sig til deres akademiske arbejde frem for at involvere sig i diskussioner

halda okkum til henda rokn­i­hátt­in, sum verð­ur brúkt­ur til at lýsa blokk­stuð­ul­in sum eitt lítið tal, so kunnu fleiri á­hug­a­verd­ar nið­ur­støð­ur ger­ast burt­ur­úr tí. Vit kunnu til dømis sam­an­bera [...] før­oy­ing­ar rind­aðu til lands­kass­an í 2011 var bara 12 prosent av brutto­tjóð­ar­úr­tøk­uni. Skatt­a­lætt­in, sum fekk fólk at mótmæla við buldr­andi blikk­um utt­an­fyri løg­tings­hús­ið fyri einum ári [...] vit skulu samanbera við brutt­o­tjóð­ar­úr­tøk­una, so stendur púra klárt, at orsøkin til at av­lop­­ið er vent til und­ir­skot er ikki økt nýtsla, men minka inntøka. Skatturin er óbroyttur So kunnu vit