Jógvan Isaksen ummælir: Jørgen-Frantz Jacobsen: »Vit skulu sjálvir«. Greinir úr Tingakrossi 1925-1936. Turið Sigurðardóttir legði til rættis. Fannir 100 bls. Í 1929 ger Jørgen-Frantz Jacobsen í brævi til [...] rúgva upp. Tað dygga hevur kortini munin. William Heinesen og Jørgen-Frantz Jacobsen skrivaðu sínámillum á donskum, og sjálvvissur vildi Jørgen-Frantz vera við, at tað ikki var mangur, ið tók teir í at handfara [...] er, at tað vísir nútíðar lesarum, at Jørgen-Frantz Jacobsen ikki bara er ein stílmeistari á donskum, men eisini á føroyskum. Sambandsmenn eru eisini føroyingar Jørgen-Frantz Jacobsen er gløggur og dugir
umfari. Jørgen Niclasen upplýsti fyri nevndini, at ætlanin alla tíðina hevur verið at hava tænastuna á føroyskum hondum, og tað er bara eitt føroyskt felag, sum fæst við tyrluflúgving. Jørgen Niclasen [...] og landi og sjúkraflutning. Vinnunevndin hjá løgtinginum tekur einmælt undir við uppskotinum hjá Jørgen Niclasen, landsstýrismanni í fiskivinnumálum, sum hevur lagt fram uppskotið um tyrlutænastuna. Men
tilboð, og avgjørt var kortini, at Atlantsflog skuldi røkja tænastuna. Við Sosialin leygardagin segði Jørgen Niclasen, landsstýrismaður, at tað er vanligt, at slíkar tænastur sum, hendan, talan er um, verða
frumritini til bíbliutýðingina hjá Victori Danielsen, og nú henda dagin frumritið til Barbaru eftir Jørgen-Frantz Jacobsen. Tú stendur sum eitt stórt spurnartekin og kann bara bera fram eina fátæksliga tøkk
hevur ikki verið nóg álítandi, sigur Jørgen Niclasen. Tað hevur verið ov ofta at frætt, at danir skulu spara, og so eru tyrlumanningarnar skerdar. Esini sigur Jørgen Niclasen, at tað krevur nakað heilt [...] ðurin hevur lagt fyri tingið, skal Atlantsflog røkja tænastuna. Í uppskoti um tyrluflúgving, sum Jørgen Niclasen, landsstýrismaður, legði fyri tingið annan november, verður beinleiðis nevnt, at P/F Atlantic [...] Kostnaðin fyri raksturin av tyrluni hava Fiskimálastýrið og Atlantsflog samrátt seg fram til, sigur Jørgen Niclasen, landsstýrismaður. Landskassin skal gjalda Atlantsflogi hálvtannaðhundrað milliónir fyri
føroyingar taka undir við teimum vælskrivaðu brotunum, sum Jens Pauli tekur úr greinum hjá Jørgen-Frantz Jacobsen. Jørgen-Frantz var sjálvstýrismaður, men hann var ikki fanatiskur, og hann sá eisini nuansurnar
"Latið tey fáa valdið, sum ikki vilja hava tað" Jørgen-Frantz Jacobsen: "Sambandspartiet er kulturelt ganske impotent." Tað "demoraliserer folket." Jørgen-Frantz skrivar í somu grein: "Det må beklages, [...] Jens Pauli Heinesen Nøkur sitat. Jørgen Landt skrivar í 1800: "Tapperhed troer jeg just ikke at kunne rose dem for." (Dem, altso føringum). Fjøruti ár seinni skrivar amtmaðurin Pløyen: "Teir eru (føringar [...] "demoraliserer folket". Hetta var ikki sagt av hvørjum sum helst, men av okkara bjartastu heilum. Jørgen-Frantz skrivaði: ". . . forhåbentlig har de (sambandsflokkarnir) af fortiden lært så meget, at de
Latið tey fáa valdið, sum ikki vilja hava tað? Jørgen-Frantz Jacobsen: ?Sambandspartiet er kulturelt ganske impotent.? Tað ?demoraliserer folket.? Jørgen-Frantz skrivar í somu grein: ?Det må beklages, [...] dreingi júst komin úr Danmark: ?Veitst tú, hvat danskarar kallaðu meg? Teir kallaðu meg ?en nasserøv??. Jørgen Landt skrivar í 1800: ?Tapperhed troer jeg just ikke at kunne rose dem for.? (Dem, altso føringum) [...] demoraliserer folket?. Hetta var ikki sagt av hvørjum sum helst, men av okkara bjartastu heilum. Jørgen-Frantz skrivaði: ?. . . forhåbentlig har de (sambandsflokkarnir) af fortiden lært så meget, at de
familjuni hjá Williami Heinesen í 62 ár, til tað varð latið familjuni hjá Jørgen-Frantzi í síðstu viku. Mikudagin lat familjan hjá Jørgen-Frantzi Landsbókasavninum handritið, men æruna fyri at hava funnið handritið [...] hevur í tíggju ár granskað skaldskapin hjá Jørgen-Frantzi, og hon fer í næstum at geva út bók um skaldið. Av tí at Hanne Flor granskaði skaldskapin hjá Jørgen-Frantzi, helt Zacharias, at tey ikki skuldu [...] og so varð bókin útgivin. Bókin seldi avbera væl, og hon rindaði skuldina hjá Jørgen-Frantz. Upprunahandritið, sum Jørgen-Frantz skrivaði, liggur nú á Føroya Landsbókasavni, og vit eiga tað øll.
føroyska bátin, sum skarar framúr millum bøkur og ritgerðir. Harafturat vísti kvøldsetan til minnis um Jørgen-Frantz Jacobsen, at vit eru frammarliga, tá tað snýr seg um tónlistasmíð og sanglist. Harafturat
