r. Verre kan det nesten ikke bli. 100 år til Jeg vet ikke hvorledes oljeoptimistene på Færøyene reagerer etter to tørre brønner. Men i den norske delen av Nordsjøen ble det boret over 30 i løpet av tre
upp. Marianne Stidsen, ið er lektari á Nordisk í Keypmannahavn tók herfyri til í Politiken: »Mange reagerer med angst over for udviklingen. De føler, de i globaliseringen mister deres identitet, deres ståsted
Der var meget interessant at se reaktionerne, da Kaj Leo endnu engang blev taget i at lyve. Han reagerede selv med den ganske afslørende sætning: “Jeg har ikke gjort noget kriminelt!” Hvilket afslører, [...] fornuft har trange kår på Færøerne anno 2012. For hvordan var de andre reaktioner? At Samgongan ikke reagerede, undrer ikke nogen. De har jo for længst solgt deres sjæl for mammon. Hvad angår fornuft og etik [...] Kaj Leo lyver og bedrager. Nej, måske. Det er jo faktisk langt fra noget nyt! Mand og mand imellem reageres der heller ikke særligt kraftigt. Man er jo så vant til, at Kaj Leo gør noget idiotisk. Det er god
har modsagt det, må vi kunne sige, at det er fakta. Enhver respektabel person ville selvfølgelig reagere på så grove påstande. At en lagmand ikke tør det, men er nødt til at være dum, døv og blind, viser
døv og blind over for en svada som den her? Nej, vel? Kaj Leos problem er bare, at han ikke kan reagere. Alle ved jo, at det hele passer, og at alt kan bevises! Jeg kan faktisk godt forstå, at han gerne
døv og blind over for en svada som den her? Nej, vel? Kaj Leos problem er bare, at han ikke kan reagere. Alle ved jo, at det hele passer, og at alt kan bevises! Jeg kan faktisk godt forstå, at han gerne
økonomiske krise, der ramte Færøerne først i 1990’erne, blev landsstyret kritiseret for ikke at have reageret i tide og for ikke at have taget de initiativer, der blev anset for nødvendige og hensigtsmæssige
sikkerhed? I hvert fald var billedet, der stod tilbage, at DR’s journalister agerede, mens politikeren reagerede. Der var ingen tvivl om, hvem der fik den anden til at flytte sig. Hvem der havde magten. Journalistar
måneder har fulgt debatten om de homofiles forhold på Færøyene. Nå kan jeg ikke lenger la være å reagere. Jeg fylles med sorg og skam over at det folk, jeg setter så stor pris på, og som bor i det land
En sådan udtalelse er der ikke meget kultur i. Vi glemmer heller ikke, hvordan Jógvan á Lakjuni reagerede, da der blev stillet spørgsmål til den færøske diskrimination af homoseksuelle i Nordisk råd i efteråret