Sissel Klingenberg
Jeg er en ganske alminnelig norsk kvinne som i løpet av de siste måneder har fulgt debatten om de homofiles forhold på Færøyene. Nå kan jeg ikke lenger la være å reagere.
Jeg fylles med sorg og skam over at det folk, jeg setter så stor pris på, og som bor i det land jeg synes er så vakkert, kan stenge ute, håne og isolere sine egne borgere bare fordi de har en annen seksuell legning enn de fleste av oss.
Jeg trodde avisene i Danmark og Norge overdrev situasjonen. Så ille kan det da ikke være, tenkte jeg. Men så leste jeg et intervju i en avis med Olli Breckmann, og det sjokkerte meg virkelig. Han var så hård og uforsonlig, og så tillot han seg å henvise til Bibelens ord som dekning for sine meninger om homofile.
Jeg er selv vokst opp i et kristent miljø i Nord-Norge, men bor nå i Danmark. Jeg er ikke lenger personlig kristen, men har stor respekt for dem som er det. Men denne mannen kan jeg ikke respektere. Hvor er nestekjærligheten, barmhjertigheten og storsinnet blitt av? Jeg håper og tror at dette ikke kan være holdninger som flertallet på Færøyene har.
Jeg har i årenes løp hatt riktig mange gode venner som er homoseksuelle. Med venner er det jo slik, at når man lærer dem å kjenne, glemmer man om de er hetero eller homo, om de er tykke eller tynne, om de er norske eller færøyske; de er bare venner.
Derfor ber jeg innstendig om at alle gode krefter nå må slå seg sammen for å få slutt på denne skampletten på Færøyenes omdømme i resten av verden. Homofile er mennesker. Mennesker skal man behandle ordentlig. Så enkelt er det.
Søvej 29
2880 Bagsværd
Danmark
