Nå har jeg vært fra i borte fra Færøyene i flere måneder, og blandt annet på 50 års jubileumsfest for studentene på en Osloskole, hvor jeg ble bedt om å holde festtalen, fordi jeg bodde i et så spennende land som Færøyene.
Jeg holdt også en festtale, og mine gamle skolekammerater ble ikke ferdige med å spørge videre, om hvordan vi hadde det her oppe, for de syntes, at det var så spennende, alt det, jeg hadde å fortelle.
Derfor et det litt flaut, å komme tilbake etter ferien, og oppleve episoder, som jeg bestemt ikke ville nevne for mine venner i Oslo.
Vår borgmester klipper snoren av i et privat handelssenter for en Burger King restaurant. Her er kommentarer helt overflødige.
Samtidig har innredning av to leiligheter for menningartarnad blitt stanset i flere måneder, fordi deres tilstedeværelse, kan forårsake at husene ved siden av kann miste verdi.
Jeg trodde ikke mine egne ører.
Jeg kjenner mange homoseksuelle i Norge, og de har det heller ikke lett.
Men er det da ingen grunn til at de ikke skal få samme rettigheter her på Færøyene, som de får i resten av Norden. Så får man da for søren venne seg til, at de har like rett til å bo i sitt hjemland, som vi andre har det.
Nu må vi passe litt på.
Er vi blitt så velpolerte her, at vi ikke kan huse alle mennesker? Kommer der striper i lakken, kanskje?
Da jeg bodde her i 1956, kjente jeg da flere homoseksuelle, og de ble da alminnelig ekseptert, så vidt jeg kan minnes.
Det siste hjertesukk, som blir større og større, er det: at alle barn, skal kjøres til skolen hver dag.
Man har visst glemt, hva man har ben til.
I Danmark rører barna seg alt for lite, men hvordan er det her i landet?
Jeg bor sånn, at jeg kan se alle bilene om morgenen, som setter sine barn av ved Venjingarskolen.
Hvis alle de barna, som nå blir kjørt, begynte å gå, ville det da bli god plass til vandrende barn over Frælsinum?
Det er mitt ønske som forhenværende idrettslærer: Masser av vandrende barn på vei til skole om morgenen, og noen få, men hensynsfulle trafikanter, som virkelig kan opleve, at deres barn får beveget seg, uten fare for liv og helse.
Det skulle da ikke være umulig?
