John Myllhamar
Á ferð í Noregi seint í vár, vitjaðu konan og eg hjúnini Elsebeth og Per Eirik. Hon er ættað úr Fuglafirði. Tað var áhugavert at tosa við tey í hugnaliga heimi teirra í Bergen. Per Eirik hevur sera stóran alsk til Føroyar. Tað sást týðiliga, tí hann dugdi sera væl føroyskt mál, og so kendi hann fólk í nærum øllum oyggjum og nevndi tey við navni.
Hann vísti okkum eisini eina norska týðing av sálminum: Tíðin rennur sum streymur í á, eftir Fríðrik Petersen. Mær tykti hann var vællýddur, og bað eg tí um eitt ljósprent av honum.
Í viðmerkingini í lagbókini stendur: Denne sangen er velkjent på Færøyene. For mange er den næsten som en ekstra nationalsang. Her foreligger den for første gang på norsk.
T.: Frederik, Petersen. O: Svein Aasmundtveit
Tiden strømmer som rennende vann,
flommer med bølger og bårer.
I en liten båt langt fra land,
driver jeg uten årer.
Strømmen trekker hver tid og hver stund
nærmere fossen og døden.
Hvor er hjelp, hvor finnes den grunn
som gir feste i nøden?
Hvem kan berge meg, hvem eier makt,
hvem eier vilje og evne?
Alle er i håpløshet brakt,
uten framtid å levne.
Det er en, uten redsel og frykt.
Jesus har makt til å berge.
Han kan føre båten min trygt,
han vil lede og verge.
Tiden strømmer som rennende vann
fram mot den himmelske havnen!
Jeg er i en båt langt fra land;
Jesu navn er for stavnen.
