Lit mer enn 30 år tilbake studerede jeg øygruppens histori og kultur og skrev lit senere om denne også en artikkel i det tidligere østtyskland. Færøerne har været en gang for oss her et ukjent land. Den gang hadde befolkningen ingen mulighet å reise til vestlige land. Men forskjellige mennesker ønskede, at jeg må holde foredrag om dette. Jeg smugglede in Bildmaterial og skaffede mange diapositiv. Mellem 1972 og 1990 holdt jeg mange foredrag i hele DDR, uakted at jeg så øygruppen før aldri. Riktignok kritiserede jeg alltid hvalfangst og hvalslakteri.
Efter Tyskland foreningen fikk jeg 1991 en indbydelse om å besøke Færøerne. Jeg besøkte nærmast alle kommuner og snakkede med mange mennesker, men jeg så bl.a. også hvaljagt og hvalslakteri i Sørvági. Riktignok fikk jeg ved siden av også snakke om dette. Resultat: Arbeiderfolk kan ikke bare spise Mc Donald-mat, torsk og laks eller sjøfugler, de vil også spise mat med flæsk! Å holde grise på Færøerne er umulig, de ville dø pga. vinden. Dette er grunnen å bruke hvalflæsk.
Ikke sjelden propagerer fremmede ikke bare kritik, men fordre også vareboykott, ofte også mot Danmark. Men disse mennesker kritiserer uten å kjenne orsaken. Et tysk ungdomstidskrift skrev en gang om færingerne, at disse er ond i masken drukne monster.
Efter hvalslakteri får båtsbesettninger fangstandeler, men likeså eldre, enker og foreldreløse barn. Jeg finner dette sosialt!
Befolkningen er ikke mer enn 45000 personer og ikke så mange spiser hvalkjøtt, i dag per uke bare en gang. Hvalkjøtt er smittet med tungmetall! Handel og eksport gir det ikke, alt er bare for egen befolkningen.
Men hvorfor protesterer ingen mot Norge eller Japan, uakted at begge stater dræber storhvaler, uakted at dette er forbudt! Japan snyder verden med »pga vitenskapelig grunnen«, uakted at hvalkjøtt finns snart i blanding restauranter.
Men ikke å glemme: Færøernes befolkning er lit mot muslimske befolkningen i verden og hvordan dræber denne sauer, geiter eller kameler? Likesom færingerne grindehvaler, men ingen protesterer! Og hvordan gør jøderne dette?
Vi skulle ikke skyde med kanoner på spurver!
Karl-Heinz Schöne
Feberbachstr. 11
D-06114 Halle
Tysklandcute;ðini eg havi fingið frá venjarum og meiri royndum leikarum er, ikki at fara upp at flúgva, men allatíðina at hava bæði bein á jørðini, hóast tað gongur væl. Og so er tað sjálvandi eisini sera týdningarmikið áhaldandi at arbeiða hart.
- Ein skal vera fótbóltsspælari 24 tímar um døgnið
Men hvat hendir við teimum ungu leikarum, sum verða vrakaðir av liði sínum og hava onga útbúgving?
- Ungir fótbóltsleikarar hava í øllum førum allir fólkaskúlan, eins og eg havi, og frá tí grundarlagi kann ein byggja víðari á, um ein skuldi verðið vrakaður. Men sum oftast er bert hjá teimum at finna eitt annað felag á lægri støði.
Spurdur, um fótbóltur ikki er eitt sindur óvist at byggja á, um ein knappliga skuldi verðið vrakaður uttan at hava nakra útbúgving, sigur Lennie, at tað er heilt víst fleiri leikarar, sum uppliva júst hatta.
- Tað er í roynd og veru so fáir leikarar sum fullføra tað, sum allir droyma um, nevniliga at gerast fulltíðar yrkisleikarar við stórum feløgum, so ein má vera til reiðar til ikki at megna tað.
Tá prátið kemur inn á skaðar og annað, sigur Lennie, at um tað knappliga ein dag skuldi borið so á, at hann gjørdist skaddur fyri lívið, hevði hann farið at arbeitt í handlinum hjá pápa sínum.
Hvørjar eru framtíðarætlanir tínar innan fótbólt?
- At vera fastur maður á Premier League liðnum hjá Chelsea, og so vónandi eisini at koma á enska landsliðið einferð í framtíðini. Tað er stutt sagt mítt mál. Hann leggur afturat, at tað fer sjálvsagt at verða sera torført. Í løtuni spælir Lennie á U-19 liðnum hjá Chelsea, og hóast hann bert er 16 ára gamal, er hann fyrsti málverji har. Hann ynskir at koma so skjótt sum gjørligt á eykaliðið hjá Chelsea, fyri síðani at koma inn á Premier League liðið.
Hvat er kravið hjá tær og hjá ungum fótbóltsleikarum sum heild, um teir skulu fullføra sín dreym?
- Tað ræður um at vera fótbóltsleikari 24 tímar um døgnið, og at arbeiða hart bæði á og uttanfyri vøllin. Uttanfyri vøllin skal ein lata vera við at koma sær uppí trupulleikar og tílíkt. Annars er bert at arbeiða so hart sum tilber, tí eingin kemur sovandi til nakað.
Vit hava ferð eftir ferð sæð bretskar leikarar havt trupulleikar uttanfyri vøllin, og av mongum kann eg nevna t.d. Paul Gascoigne og fyrrverandi Manchester United stjørnuna George Best, so tað er ikki av tilvild, at Lennie sipar til júst hetta.
Til seinast ynskja vit 16 ára gamla málmanstalentinum úr Chelsea, Lennie Pidgeley, alt tað besta í framtíðini, og vóna at hann ein dag fullførir dreym sín. Minst til navnið Lennie Pidgeley, tað kann knappliga koma á sjónvarpsskíggjan ein leygardag seinnapart heima í stovuni.....
