Dag O. Larsen
og Terje Hagevang
Sagex Petroleum
De gamle vikingene hadde ikke trengt sine langskip da de rømte mot vest fra futen i Norge til Færøyene om verden hadde sett slik ut som for 60 millioner år siden. Da ville mennesker kunne ha gått tørrskodde fra Norge via Færøyene over Grønland til Canada.
De ville helle ikke hatt problemer med snø, for landmassivet lå den gangen mye lenger mot sørvest og klimaet var mye bedre. Norge, Grønland, Jan Mayen, Newfoundland og Canada var alle deler av det samme kontinentet, mens Island ikke var dannet enda og Færøyene var preget av voldsom vulkanisme (Figur 1).
Atlanterhavet begynte å bli dannet for 60 millioner år siden ved at dette kontinentet begynte å sprekke opp på grunn av strømmer av lava som presset nedenifra. Spor av den første vulkanismen kan vi finne langs kanten av dette nye havet, den såkalte Atlanterhavsmarginen, fra Irland til Lofoten (Figur 2).
Færøyene ligger på et platå av lava eller basalt som geologene ynder å kalle det, som er mellom 5 og 10 km tykt, mens Island og den midt-atlantiske rygg utgjør aksen for oppsprekking og oppstrømming av lava som sørger for at Atlanterhavet utvider seg med ca. 2 cm i året.
Over området som ble utlyst i første konsesjonsrunde varierer tykkelsen av basaltlaget fra flere kilometer i vest mens det tynner når vi beveger oss østover til det blir helt borte i nærheten av grenselinjen mot Storbritannia (Figur 3).
Et laboratorium for utprøving
Oljeleting ved Færøyene stiller oljeindustrien overfor nye utfordringer:
? En stor del av sokkelen er dekket av basalt som gir problemer for seismisk avbildning
? Uvanlig mye 3D seismikk er samlet inn tidlig i letefasen
Disse utfordringene krever nye og kreative tekniske løsninger.
Basalt og seismikk
Seismiske data er hovedkilden til informasjon om geologien for oljeindustrien. Lyd sendes ned i undergrunnen, gjennom de forskjellige lagene av varierende bergarter og ved hver overgang fra en bergart til en annen sendes det et lite ekko tilbake mot overflaten. Disse svake ekkoene registreres, og brukes til å lage kart som viser hvordan geografien så ut i tidligere tider ? for millioner av år siden. Basert på disse kartene kan så geologene gjøre kvalifiserte gjetninger om hvor olje kan bli dannet og hvor den ligger fanget.
Basaltlagene skaper problemer for den vanlige metoden med innsamling av seismiske data. Dette skyldes at basalt har slike fysiske egenskaper at de ikke sender tilbake et lite ekko, men snarere et relativt høyt ekko, dette samtidig med at lite lyd fortsetter igjennom basalten og at ekko fra overganger mellom bergarter under basalten derved blir svært svake. Og det er under basalten mulighetene for funn av olje og gass er best. Dette er en utfordring både for oljeselskapene og for kontraktørene som samler inn seismiske data.
Utfordringen knyttet til seismisk avbildning gjennom basalt er den samme langs hele Atlanterhavsmarginen fra Irland til nord-Norge. Men få steder er bedre egnet til å studere fenomenet enn færøysk sokkel. Derfor er Færøyene blitt som et laboratorium for å forske på metodikk for forbedret seismisk avbildning av undergrunnen. Mange selskaper har forsøkt en rekke metoder (Figur 4). Resultatene har tildels vært oppløftende.
Den store mengden med seismiske data
Det området som ble utlyst i første konsesjonsrunde er det området på færøysk sokkel som har minst eller ingen basalt. I Gullhjørnet er det ikke basalt, mens tykkelsen øker raskt vestover.
Før utlysninger av konsesjonsrunder er det i de siste årene blitt mer og mer vanlig å innsamle tett med seismikk (såkalt 3D seismikk), og på Færøyene er mengden uvanlig stor. Det meste av dette er samlet inn i Gullhjørnet. Tidligere var det vanlig med relativt lite seismikk før lisensrunder, noe som medførte begrenset arbeid i søkefasen, men samtidig mye større usikkerhet med hensyn på kvaliteten av områdene det ble søkt på. Det var derfor vanlig at noe av det første som ble gjort etter tildeling av lisenser var innsamling av flere seismiske data. Men de siste årene har dette forandret seg fordi innsamling ev seismiske data er blitt mer effektivt utført ved hjelp av større båter, flere lyttekabler og raskere datamaskiner til å behandle datamengden, hvilket har ført til at seismiske data er blitt mye billigere.
Oljeselskapene som søkte på Færøyene sto derfor overfor store mengder av seismiske data samlet inn av kontraktører som Veritas DGC, PGS og Western. For å behandle denne datamengden på en effektiv måte har flere selskaper tatt i bruk nye teknikker for å vurdere områdene. Disse teknikkene kan deles inn i to hovedgrupper: Bruk av store data skjermer med spesiallaget programvare, og såkalte »virtual reality« (VR) som gir bilder i tilnærmet tre dimensjoner.
I storskjermteknikken sitter geofysikere og geologer i en sal som ligner på en kinosal, og en dataoperatør tar dem med på en reise gjennom dataene, mens kart og bilder av ting som er av spesiell interesse lages underveis. Veritas DGC som har samlet inn brorparten av 3D seismiske data ved Færøyene tilbyr et slikt system. Alle dataene er ferdige til fremvisning for dem som kjøper inngangsbillett.
Oljeselskapene trenger ikke selv å lage slike spesialrom, og slipper alle tekniske problemer med å få slikt utstyr til å fungere. Derved blir konkurranseelementet mellom oljeselskapene forståelse og tolkning av de samme dataene.
Ved bruk av VR lager computeren en simulert verden i tre dimensjoner hvor geologen og geofysikeren kan bevege seg rundt. De kan manipulere og kartlegge det de ser i dataene på en intuitiv og naturlig måte. Flere oljeselskaper har investert store beløp i utviklingen av utstyr basert på denne teknologien, som først ble populær gjennom spill for barn, men som nå stadig får nye anvendelser. For eksempel har NASA ved hjelp av University of Texas laget en slik tre-dimensjonal simulert modell av den nye romstasjonen, slik at forskerne kan bevege seg rundt i konstruksjonen for å se om den er hensiktsmessig, og for at fremtidige beboere kan gjøre seg kjent.
Færøyene er nå kommet midt i sentrum av utviklingen av nye teknikker for oljeleting og som også kan få industriell anvendelse. Det blir en utfordring for Færøyene å delta i og nyttegjøre seg slik ny teknologi.
Lovende med tanke på petroleumsfunn
Kartlegging av de seismiske dataene tilsier at de samme geologiske forhold finnes på færøysk sokkel som for flere av olje- og gassfunnene på britisk side. Det er gode grunner til å være optimistisk med hensyn på mulighetene til å gjøre funn i færøyske farvann.
Samtidig med den vulkanske aktiviteten for 60 mill. år siden som førte til dannelsen av Nordatlantern vest for Færøyene, var det en lokal havbukt mellom Færøyene og Shetland. Mange elver rant ut i denne havbukta og dro med seg sand og leire spesielt fra høylandsmassivene i Skottland. Disse sandene ligger idag på ca. 3 km dyp og utgjør reservoarene for mange av oljefeltene på britisk side som f. eks. Foinaven og Schiehallion. Lavaene som rant østover fra vulkanene på Færøy-plattået ble stoppet av vannet i havbukta. Når vi vet at denne havbukta for mange millioner år siden lå på omtrent samme sted som dagens dypvannsrenne mellom Færøyene og Shetland er det lett å forstå hvorfor basaltene tynner østover og forsvinner omtrent ved den internasjonale grenselinja (Figur 5).
Avsetningene i havbukta lar seg kartlegge ved hjelp av de seismiske dataene. Sandene danner spesielle mønstre, og står klart fram som såkalte anomalier spesielt hvis de er fyllt av olje eller gass. Dette er kjent fra feltene på britisk side, og tilsvarende observasjoner kan gjøres på færøysk side i Gullhjørnet. Den geologiske havbukta kalles Faroe Basin, med sander som er fra tidsperioden Paleocen, og disse navnene brukes om dette målet for leteboring.
Letemålet lenger vest er et høydedrag i undergrunnen ved overgangen mellom havbukta og Færøy-plattformen.
Dette har vært et høydedrag gjennom minst de siste 200 mill. år og har derfor kunnet fange opp olje og gass dannet i nærheten fordi hydrokarboner er lette og siver oppover i bergartene. Høydedraget og da også letemålet kalles gjerne East Faroe High. Imidlertid er basaltene relativt tykke i dette området, gjerne rundt 2 km, og noe mer tid trengs for å avgjøre beste framgangsmåte for letevirksomheten. Ni-års lisensene og store utildelte men interessante områder ligger hovedsakelig på dette letemålet.
