praktisere deres tro i fred i muslimske lande. Dette er en tilpasset gentagelse af retorikken om de “onde muslimer”, der hader og fordriver jøder fra disse lande. Selvom det historisk var europæerne, der
stórum stíli við dundrandi kongaálopi í dag. Eftir 25 leikir mátti Flóvin M. Tummasarson geva upp ond. Hans Kristian Simonsen, sum óvæntað hevur givið stórfavorittinum ein skarpan gang hesar páskirnar
sóu vit hana á skerminum, brosandi og veittrandi og enn tosa føroyskt. At hon so friðarliga gav upp ond nú í føstuni, kom óvæntað á okkum. Tað, sum eftir stendur er, at eitt langt, ríkt og meiningsfult lív
som uforstående uskyldige ofre, mens de “onde” (palæstinenserne) fremstår som absurde, monstrøse uhyrer. I denne film ser eller hører man intet til de “onde”. De er nærmest fraværende gennem hele filmen
fremst ein áminning um, at frælsi bara er ein karmur. Skal frælsi geva meining, mugu vit fylla tað við ond. Við virðum. Felagsskapi. Mentan. Ordiligheit. Sínámillum áliti og virðing. Og vit mugu eisini virða [...] atgongd til maktina. Men fyrst og síðst er hetta ein vónrík bók, sum minnir okkum á, at felagsskapur og ond er tað, sum heldur samfelagnum saman. Hon er skrivað til danskar lesarar – men hon er líka sonn her
, som vi mennesker tit begår, nemlig den, at vi i en iver efter at vælge et onde fra kommer til at vælge et endnu værre onde til. Den verdensberømte norske forfatter Knut Hamsun (1859-1952) udtrykte det [...] med andre ord: Selv om terrororganisationen Hamas er et onde, betyder det ikke, at den israelske stat ikke på nuværende tidspunkt er et værre onde. Tyskland har støttet Israel og dens ret til “selvforsvar”
vn • 1957 Det vingede mørke • 1957 Det fortryllede lys • 1960 Gamaliels besættelse • 1967 Kur mod onde ånder • 1970 Don Juan fra Tranhuset • 1973 Fortællinger fra Thorshavn • 1975 Grylen og andre noveller
Hana fann Heri uppá, fyri at takka teimum, sum høvdu tikið eitt tak fyri HB árið fyri. Í Hera´sa ond, so skuldi hon einki kosta, einki atgongumerki skuldi keypast, og allur matur v.m. skuldi gerast uttan
tænkte jo, at det skulle jeg, hvis jeg ikke skulle brænde i Helvede," siger han. "Gud blev som en ond far for mig. Han straffede voldsomt for noget, som jeg ikke kunne gøre noget ved. Det var jo ham, der
hjá formanninum í sama Pedagogfelag, sum við hesum fáa at vita, at tey bara eru eitt ”nøgvendigt onde”, til øll størv verða sett av námsfrøðingum. Hvat er tað tit hjálparfólk ikki skilja?? Hví hugsa tit