Stórir møguleikar at finna olju

? Kartlegging av seismiske data tilsier at de samme geologiske forhold finnes på færøysk sokkel som for flere av olje- og gassfunnene på britisk side. Det er gode grunner til å være optimistisk med hensyn på mulighetene til å gjøre funn i færøyske farvann siga teir báðir norsku jarðfrøðingarnir hjá Sagex Petroleum, Dag O. Larsen og Terje Hagevang.

 



Oljuleiting

Dag O. Larsen og Terje Hagevang


(Í Oljublaðnum, sum Sosialurin gav út í sambandi við oljuráðstevnu í Havn skrivaðu teir báðir norsku jarðfrøðingarnir Dag O. Larsen og Terje Hagevang eina sera áhugaverda grein um jarðfrøði og møguleikarnar at finna olju og gass í føroysku undirgrundini. Av tí at eitt av teimum týðandi kortunum, ikki varð við í greinini, hava teir gjørt eina nýggja og stytri versión)


Voldsom vulkansk aktivitet for 60 mill. år siden førte til oppsprekking av jordskorpa og dannelse av Nordatlantern vest for Færøyene. Lava strømmet ut og finnes idag på land på Færøyene, Grønland og Skottland. Mellom Færøyene og Shetland var det samtidig en lokal havbukt omtrent på samme sted som dagens dypvannsrenne mellom Færøyene og Shetland. Mange elver rant ut i denne havbukta og dro med seg sand og leire spesielt fra høylandsmassivene i Skottland. Disse sandene ligger idag på ca. 3 km dyp og utgjør reservoarene for mange av oljefeltene på britisk side som f. eks. Foinaven og Schiehallion. Lavaene som rant østover fra vulkanene på Færøy-plattået ble stoppet av vannet i havbukta. Derfor blir basaltene tynnere østover og forsvinner omtrent ved den internasjonale grenselinja (se tunn linie på Figur).

Avsetningene i havbukta lar seg kartlegge ved hjelp av de seismiske dataene. Sandene danner spesielle mønstre, og står klart fram som såkalte anomalier spesielt hvis de er fyllt av olje eller gass. Dette er kjent fra feltene på britisk side, og tilsvarende observasjoner kan gjøres på færøysk side i Gullhjørnet. Den geologiske havbukta kalles Faroe Basin, med sander som er fra tidsperioden Paleocen, og disse navnene brukes om dette målet for leteboring.

Letemålet lenger vest er et høydedrag i undergrunnen ved overgangen mellom havbukta og Færøy-plattået. (Se tyk linie på figur) Dette har vært et høydedrag gjennom minst de siste 200 mill. år og har derfor kunnet fange opp olje og gass dannet i nærheten fordi hydrokarboner er lette og siver oppover i bergartene. Høydedraget, og dermed også letemålet, kalles gjerne East Faroe High. Basaltene er relativt tykke i dette området, gjerne rundt 2 km, og noe mer tid trengs for å avgjøre beste framgangsmåte for letevirksomheten. Ni-års lisensene og store utildelte, men interessante områder, ligger hovedsakelig på dette letemålet.