Heri Mohr
----
Í 5 ár hevur okkara løgmaður itið Kaj Leo Johannesen. Og í hesu 5 árini hava teir sjálvkravdu ”røttu føroyingarnir” áhaldandi ærumeitt løgmannin skrivliga og munnliga við øllum niðrandi, ærumeiðandi lýsingarorðum, sum hugsast kunnu. Har hevur als einki mark verið. Naivur og býttur hevur hann eisini fingið slongt eftir sær.
Berghol og undirsjóvartunlar hava í mong, mong ár verið eitt politiskt viðbrekið málsøki, og tað fer tað væntandi framhaldandi at verða í mong ár. Feskasta dømi er ein komandi Sandoyartunnil og Eysturoyartunnil, sum hava verið politiskt klandursmál í kanska meira enn 10 ár.
Tá ið tað politiska stríðið um hesar nevndu tunnlar kom í crescendo fyri nøkrum mánaðum síðani – hví, tað veit hvørt mansbarn – uppstóð ein sonn hetzkampagna móti okkara løgmanni so væl skipað, at einki barn skuldi ivast í, at løgmaðurin, Kaj Leo Johannesen, er størsti skurkur og lygnari í Føroyum. Hetzið er væl stuðlað av okkara almenna sjónvarpi saman við juristum, ið vóru ”in” sum ráðgevarar v.m. til ørvitisíløgur við slangum í landskassanum 1980-1992. Tá endaðu sum kunnugt Føroyar og føroysk heim so syndarliga á skafottinum.
Men nú, næstan 30 ár seinri, skal okkara løgmaður avrættast.
Processin fer fram í løgtinginum fyri opnari mikrofon:
Ákærdi hevur fingið sess inni í løgtingssalinum. Hann situr leysur á einum stóli. Við ongum hondjørnum um skøvningarnar ella ketum um øklarnar.
Men blide stunder det har alle. En
Fange sitter paa Kjærre og kjører
til Skafottet, en Spiker gnager ham
i Sætet, han flytter sig og føler det mere
behagelig.
(Knut Hamsun)
Í einar 6 tímar hoyrdi hvørt mansbarn í Føroyum og annars víða umborð á skipum, at Kaj Leo Johannesen var ein lygnari, sum eingin kundi taka fyri fult. Lygnari og onnur vanærandi predikat vórðu áhaldandi aftur og aftur heft á ákærda.
Sjónprocessin í løgtinginum endaði við atkvøðu: Ein tryggur meiriluti rehabiliteraði ein sálarliga illa viðfarnan løgmann. At fólk í tí almenna sjónvarpinum ikki kenna ella duga comme il faut, er teirra skomm.
Janus yrkti:
Ver sterk mín sál á køldu náttarvakt,
har eingi altarljós til gudar brenna,
har hvør ein vón av fannkava varð takt,
og hjarta ongan hita meir kann kenna;
(………..)
Sjónleikurin EN FOLKEFIENDE hjá Henrik Ibsen endar við, at Dokter Stockmann sigur við konu sína:
”Ja, jeg tør si så stort et ord at nå er jeg en av de sterkeste menn i hele verden.” (…)
”Hysj dere skal ikke tale om det ennå; men jeg har gjort en stor opdagelse. Sagen er den, ser dere, at den sterkesta mann i verden, det er han som står mest alene.”
Fru Stockmann (smiler og ryster på hovedet). ”Å du Thomas –!
Eina aðrastaðni í nevnda sjónleiki sigur Dokter Stockmann: ”De kan tro meg, om De vil; men sannheten er slett ikke noen sådanne seiglivede metusalemmer, som folk bilder seg inn. En normalt bygget sannhet lever – la meg si – i regelen 17 – 18, høyst 20 år; sjelden lenger. Men slige alderstegne sannheter er alltid forskrekkelig skinnmagre. Og alligevel er det først da at flertallet gir seg i ferd med dem og anbefaler dem til samfunnet som sunn åndelig føde. Men det er ikke stor næringsverdi i den slags kost, kan jeg forsikre dere; og det må jeg som leke forstå. Alle disse flertallssannheter er å ligne med fjorgammel spekemat; de er liksom harske, ulne, grønnsaltede skinker. Og derav kommer all den moralske skjørbuk som grasserer rundt om i samfunnene.”
Hetta kann minna okkum á, at støðið undir loysingarøsingini í Føroyum er: ein 450 ára gomul norsk lóg og ein ivasom fólkaatkvøða í Føroyum fyri 67 árum síðani.
