Dag O. Larsen
Jeg kjenner mange dyktige oljegeologer, de tjener gode penger, men ingen av dem er blitt rike. Hadde derimot geologene visst hvor oljen var å finne...
Etter to tørre brønner på færøysk sokkel, og én under boring hvor det fortsatt er håp, er det viktig å få satt dette i et riktig perspektiv. Vi som leter etter olje har vært med på dette før, vi fortviler ikke på lenge enda.
Innen oljeleting opererer vi med to kategorier av leteområde:
de jomfrulige hvor det ikke er boret mange brønner, som vi benevner »umodne bassenger«, og områder hvor det er flere funn som i Nordsjøen, som benevnes »modne bassenger«.
33 brønner
Alle leteområder var en gang umodne, og svært få av dem var en suksess fra første dag.
I norsk del av Nordsjøen ble det boret 33 brønner før det første drivverdige funnet ble gjort.
Siden den gang har suksess raten, dvs prosentandelen av brønnene hvor det har blitt olje eller gassfunn vært god. For hvert borehull får vi ny informasjon og øker vår forståelse, og for Nordsjøen trengte vi altså 33 borehull før vi hadde nok informasjon og erfaring til å kunne bore på det rette stedet. Vest for Shetland ble det boret opp mot 100 hull, før et drivverdig funn ble gjort nærmest ved en tilfeldighet, på et dyp nede i undergrunnen hvor ingen ventet å finne olje.
Det kan altså ta lang tid før et område blir modnet, og før geologene kan forutsi mulighetene for å gjøre olje og gassfunn med noen grad av sikkerhet.
Teknikken udvikles
Etter den første tunge starten var suksessraten i Norge i perioden 1972 til 1990 nærmest konstant på 30 % pr. år, mens den siden har økt jevnt mot 60 %. Denne økningen viser antagelig at teknikken for oljeleting er under utvikling, at vi blir litt flinkere. Men selv om raten i Nordsjøen nå ligger på et slikt behagelig nivå, har det i Barentshavet, som geologisk er ganske annerledes, vært boret hele 54 brønner før det i år 2000 ble gjort funn som gjør det mulig å se for seg oljeproduksjon derfra.
Konklusjonen på dette må være at det ikke er grunnlag for å avskrive færøysk sokkel etter sommerens boringer. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at oljeselskapene som har stått for plasseringen av borehullene har gjort en dårlig jobb. Som oljeleter kan jeg selvfølgelig hevde at de boret på fei sted, men det er som det skal være. I umodne bassenger vil oljeleterne alltid være uenige, for det finnes ingen absolutt sannhet om hvor oljen er før den er funnet.
