Med årene vokste lysten til å se dette landet og kvinnen vi hadde hørt så mye om. Selv om avstanden mellom Rituvik og Hammerfest var stor holdt vennskapet mellom Masa og min mor. De eide et helt spesielt forhold til hverandre.
Disse to kvinnene var selvstendige, sterke og med en usedvanlig samstemt humor. Brev og telefoner og i eldre år flere besøk styrket forholdet.
Vennskapet skulle vare livet ut,
Selv kom jeg endelig til Færøyene i 1986, og fikk oppleve Masa og hennes familie .Det ble som og komme hjem,,, Masa var den Sagakvinnen hun med årene hadde blitt til i mitt hode.
Høyreist og varm, omsorgsfull og med innlevelsesevne, men også travel. Travelheten var der for å tjene og å gi omsorg. Effektiv var hun også og bestemt kunne hun og være når det var nødvendig.
.Slik fikk jeg lære denne kvinnen å kjenne og ikke minst oppleve disse to damene sammen. Som de frydet seg sammen, det var en fryd og høre dem le så hjertelig sammen..
Masa tenkte bare på at vi skulle ha det bra, hun var en uselvisk kvinne. Hennes kjærlighet til barn, svigerbarn, barnebarn familie og venner hadde ingen grenser.
Vi ble rikere av å kjenne henne, hun var et eventyr av en kvinne, en saga skikkelse som vi er inderlig takknemlig for å ha fått lov til å være sammen med. Takket være henne og familien rundt har det blitt mange turer over havet.
Så skulle det bli så merkelig at de fulgte hverandre til slutt, disse to kvinnene. Masa fikk budskapet om mammas bortgang og ble samme kveld sendt til sykehus for så aldri mer vende tilbake til Rituvik. Den samme uken ble de stedt til hvile. Familien din og vi her i Norge sitter igjen med sorgen og savnet, men rikere som mennesker etter å ha fått lov til å oppleve nærheten og varmen fra deg.. Takk kjære Masa for alt du var for oss, styrken din, travelheten, humøret og replikken, din helstøpte personlighet.
Fred over ditt minne.
Else Marie
